Sankt Hansaften pleier vi alltid feire ved sjøen på et helt spesielt sted for meg. Vi feirer den nemlig sammen med gode venner og en haug unger på det som en gang var mammas og pappas hytte og før det; farmor Kaspara og farfar Evens hytte. 

For ca. 7 år siden ble denne hytta solgt fra mamma som da var blitt enke til et vennepar av oss. Det er sååååå koselig at den ikke havnet i fremmede hender! Hver Sankt Hans pleier vi å få en koselig invitasjon fra de nye hytteeierne, og ungene våres får oppleve midtsommer  på stedet jeg selv feiret alle midtsommerkvelder som barn.

Selve hytta er gammel og skjev, rødmalt og koselig. Den ligger helt ned til vannet med lang brygge og lite skjær. Ut på skjæret kom ofte farfar Even med et hvitt lommetørkle bundet fast i fire knuter på hodet og brett med Inger Marie-kjeks og saft og vann til den yngre garde.

Farmor Kaspara var den praktiske og "handy-woman", mens farfar Even matet  kråkene og vannet de flommende rosebeddene.

Senere arvet pappa og mamma hytta, og pappa gikk i farens fotspor; ingen "handy-man" her heller. Etterhvert som de ble eldre, var det stadig en del vedlikehold og forfallende arbeid på hytta. En stund fartet mannen min mellom vårt eget hus, foreldrene mines hus samt hytta med gressklipper og hekksaks. På den måten var det en lettelse, da det ble mindre ting å passe på. "Galskap", vil noen sikkert tenke å kvitte seg med et sted helt ned til vannet. Vi vil aldri ha muligheten til å kjøpe en lignende tomt igjen.

Alikevel har vi funnet ut at vi nok ikke er typene til å ha flere eiendommer å stelle. Dessuten er vi veldig glade i å se nye, fremmede steder hele tiden.

Så nå koser vi oss fantastisk  de gangene vi besøker den gamle familiehytta og setter sååååå pris på å få være der. Gutta våres synes det er litt rart å tenke på at det har vært hytta til bestemor og elsker å være der.

Gårsdagen var herlig på hytta. I strålende solskinn grillet vi, skravlet,  drakk kaffe helt ned til vannet. En hel skokk unger og ungdommer moret seg sammen med krabbefiske, kortspill, gitarspill og  "Boksen går".

Rundt 22-tiden blir gjerne Sankt Hansbålene tent, og vi pleier å vandre over fjellet på en smal sti med blåbær og markjordbær langs kantene til et stort bål på Lahellebryggen. Her er masse mennesker samlet og det er musikk, sommerglade vestfoldinger  på pledd, bading og varme fra det store sprakende bålet.

Etter å ha blitt god og varm i kinna fra bålet, snakket med tilfeldige kjente en møter på, pleier vi gå tilbake til hytta og fortsette kvelden.

Ungene våres var  fornøyd med  at kvelden gikk over i en ny dag, og at at de la seg på onsdag og ikke tirsdag. Klokka halv ett i natt, trakk de dynene godt over seg og sovnet med et smil om munnen.

Ha en flott sommerdag!