Noen av de som har fulgt bloggen og leste Kamille-reportasjen, ble litt overrasket over at Kaspara ikke er mitt ekte navn, dessverre. Jeg sier dessverre, for jeg elsker det navnet, og jeg begynner snart å tro jeg heter det. Ille om jeg begynner å signere offentlige papirer med Kaspara!
Kaspara var navnet på min farmor, som døde da jeg var rundt 25 år.
Egentlig het hun Ebba Kaspara, men for meg er hun bare Kaspara. Som barn "smakte" jeg på Kaspara-navnet og kunne ikke helt bestemme meg om jeg synes det var vakkert eller stygt, kanskje var det styggpent?
Senere fikk jeg mer og mer øyene opp for dette navnet, og det sto faktisk blant navnene på jente-navnelistene våres. Nå dukket det som kjent aldri opp noen små jenter her i huset men derimot to flotte gutter. Du ville kanskje gjette på at en av dem da heter Kasper, men det gjør de nok ikke.
Kaspara-navnet assosierer jeg til ei jente med langt flagrenede hår i flortynne , lange gevanter på en strand i Skagen. Noen jentenavn synes jeg er maleriske, og for meg er Kaspara ei jente jeg kunne sett for meg hvitkledd og med solparasoll langs den danske kyst.
Kaspara, min farmor ble født og vokste opp på Brekkeby i Skien. På det sort/hvite familiebildet er hun den lille jenta i morens armer.(Det andre bildet er voksne Kaspara med min pappa ) Foreldrene hennes eide et trikkotasjefirma i byen, og de var nok ikke så strenge etter datidens normer, litt sånn moderne barneoppdragelse forut for sin tid kanskje. I det romslige huset på Brekkeby fikk ungene lov til å fylle et rom med avhugde trær, ekorn, mus, kaniner, fugler, stålormer og annet. Barna måtte da få utfolde seg! Litt å tenke på for oss andre trauste foreldre kanskje????
Når moren synes det gikk litt for vilt for seg sukket hun stille og sa; "Jeg tror dere gjør kakeni på meg, jeg barn!" "Kakeni", morsomt ord! Kan ikke Norsk Språkråd vurdere å få dette inn i det norske språk?
Jeg har adoptert det, og når gutta her hjemme er vel rabiate er det som å høre min oldemor "Jeg tror dere gjør kakeni på meg barn!" men ikke så avmålt og sindig, litt mer krutt kan jeg alltids fyre av.
Kaspara giftet seg med Even da hun var 23 år. Han var en ung grosserer fra Skien, og faktisk gikk hun på barnerov. Han var ikke mer enn 19 år.
Even var tidlig ute med å kjøre rundt i T-forden, og Kaspara ville ikke være dårligere. Faktisk var farmor blant de 10 første kvinnene i Norge som tok sertifikatet. Jeg så henne aldri ved rattet, så hun måtte ha lagt sjåføren i seg igjen et sted på veien.
Aller best husker jeg farmor ivrig sittende over symaskinen. Det var hennes store pasjon i livet, og hun drømte nok innerst inne om å ha en liten forretning med egenproduserte ting. Syferdighetene hennes medførte at vi barnebarn vokste opp med de vakreste kjoler. For min del, har jeg aldri sluttet å elske kjoler, mens søsteren min fikk skjørt og kjoler i vrangstrupen etterhvert.
Farmor sydde aller mest duker hvor hun brukte speilfløyel og gullkanter og blomstrete stoff i midten. Ikke helt min stil, men voldsomt noble så de ut.Hun solgte haugevis av slike duker.
Farmor var B-menneske og satt og sydde til langt på natt, mens ektemannen for lengst hadde hoppet til køys i en helt fantastisk himmelseng, som gjorde stort inntrykk på meg som barn.
Kaspara var mindre glad i husarbeid og var slettes ikke allergisk ovenfor hybelkaniner. Husker jeg var litt bekymret da jeg måtte gå i sokkelesten hjemme hos famor. De ble liksom så skitne og udelikate ........
Farmor var en høyspennings-søker, gi henne et tivoli og hun var i sitt ess. Husker hennes strålende entusiasme og barnlige iver, da hun første gang så "Loopen" på Liseberg. Det var en ny attraksjon på den tiden. Hun var rundt 80 år da, og ville ha med meg som var rundt 11 år. Dessverre måtte jeg skuffe elleville farmor, for jeg er ikke den som elsker de mest hasardiøse karuseller og de mest uharmoniske bevegelser. Farmor tok "Loopen" på egenhånd hun.
Kaspara elsket å stelle i stand til selskap og samle mennesker. Ingen dekket flottere festbord. Her var det store nypussede kandelabre, sølvet skinte, bordet var pyntet med tyll, og det var de mest forseggjorte serviettbrettingene. Menyen var alltid den samme for farmor var ingen stor gourmeter med mange finesser. Her kom det farmors lekre snitter og hjemmelagede karamellpudding på bordet. Det morsomste i ettertid synes jeg nesten er å tenke på farmors støvsuge-filosofi. Den er følgende; Man støvsuger IKKE FØR en fest men ETTER. Da vil det nemlig være enda mer smulete og stygt på gulvet. Ingen så gulvene hennes, bare det skinnende festbordet, tror jeg, samt den kvitrende farmor som alltid gikk opp to oktaver når det var selskapligheter.
Som eldre bodde farmor og farfar i sentrum av Sandefjord, og mange stakk innom dem, sentralt som hjemmet lå. Da ble det dekket på med farmors hjemmelagede fyrstekake samt julekake og vørtekake. Men før dette skyndte farmor seg å hente hoppetauet og hoppet til 100 til fornøyelse for gjestene som ga henne rikelig med applaus og pene ord. Dette drev hun med sikkert til hun var 90 år. Hjelp; kommer jeg til å drive med det samme en gang i tiden.....Kjenner jo meg litt igjen i den sirkushesten.....
Det var mye kos rundt farmor, og hun hadde verdens beste kilehender. Hun kunne sitte i timesvis å kile oss barnebarn på armene eller ryggen. Ble i allefall tilsynelatende aldri trett. Hun var fin å betro seg til ,og hun lyttet oppmerksomt til alle forelskelses-historier, og lurte spent neste gang på hvordan det gikk.
Farmor flyttet til slutt etter at hun ble enke til et eldresenter. Husker henne så godt der hun satt og dinglet med beina utenfor sengekanten og sa; "Jeg føler meg som jeg er 19 år jeg, det er bare kroppen som er blitt gammel".
Da hun var nådd den høye alder av 95 år, døde hun fredfylt. En stor, liten dame var gått bort.
Katrine
5 juni 2009 10:39
Heder og ære til Kaspara! Hun hørtes ut som en fantastisk dame, helt etter min smak :D Flott innlegg, miniKaspara!
http://kk2266.blogg.no
Camilla
5 juni 2009 10:48
åå..for en koslig historie! den farmoren din høres ut som en skikkelig knas(som vi sier i bergen) person.. er nok heldig de som fikk kjenne henne. :) og du, må si jeg er enig i den støvsuger teorien hennes. hihi
http://bekkalokket.blogspot.com
Kristina
5 juni 2009 10:53
Vilken fin berättelse.. Jag förstår att du tycker om namnet Kaspara. Det är ett jättefint namn och din farmor verkar ha varit en färgstark kvinna. Må gott! Kram/Kristina
http://vackravisioner.blogspot.com
alvorada
5 juni 2009 11:20
Du Kaspara, du Kaspara, du er det selv lik! Nå tør jeg snart ikke kommentere fine ting inne hos deg lenger, i frykt for at du skal pakke inn hele huset ditt og sende det i posten! :) Tusen takk, søte deg. Du får meg til å smile :)
Og historien om Kaspara får meg til å smile enda mer :) :) :) Hun høres helt herlig ut, og jeg er temmelig sikker på at det er en god del av henne i deg. ;)
Gleder meg til å se resultater av syuken din etterhvert. Min egen syuke går mot slutten, eieren av symaskinen jeg låner har fått inspirasjonen over seg og vil ha den tilbake. Så nå får jeg kanskje tid til litt hekling igjen! Holder på å hekle noen hvite (ja, du leste riktig, Alvorada hekler faktisk i hvitt!) puter som jeg har lyst til å få ferdig iløpet av sommeren. Fant ut at jeg trenger noen lyse puter jeg som har så mørk sofa.
God helg, kjære yndlings-Kaspara!
http://www.alvoradarosada.blogspot.com
Kari
5 juni 2009 11:21
For en herlig historie :)) Høres ut som en herlig, god og snill dame...
Jeg har og hatt 2 veeldig gode bestemødre, dessverre er de borte nå, men de er stadig i tankene mine...........
Rart med disse navnene.. Den ene bestemoren min het Sofie, et navn jeg syntes var nesten stygt da jeg var liten, men nå synes jeg det er et vakkert navn :)
Ha en fin dag Kaspara :))
Et vakkert navn det og :)
Klem,Kari
http://myhomeismycastlebykari.blogspot.com
kardemomme
5 juni 2009 14:01
Her er jeg igjen :)
Måtte jo kommentere de nydelige gamle fotoene! jeg elsker slike gamle bilder og har samlet en hel haug av dem! De morsomste er de som viser gamle klær og frisyrer! Helt herlig :)) Jeg har også noen liggende under kategori "familie" jeg også. Laget et innlegg for lenge siden..Skal ta et dypdykk i flere gamle album hjemme hos mamma og låne med meg enda flere! ha en fin fredag alle sammen! Her blåser det noe innmari og dessuten småregner det..I morgen blir det sannsynligvis en liten mini-tur på loppis før vi skal opp på skolen på familiedag!
Husk å sjekk Frou.Frou og klikk på "skoleplansjer" da :)) KLEM
http://husetvedbekken
Marthe
5 juni 2009 14:36
God fredag, Minikaspara! (ser du har fått navnet av Katrine over her)
Levde meg helt inn i historien din jeg, så vakkert fortalt. Og for et menneske! Så virkelig for meg denne damen, i det fortryllende huset, med hybelkaniner og skitne sokker, sittende over symaskinen og sy de vakreste kjoler. Hun hørtes ut som en herlig farmor! Og når du fortalte om stuen hun lekte i som liten, med trær, mus og ekorn sank jeg helt inn i fantasiverdenen. Har ordnet en del på barnerommet i dag, men tror nok jeg venter med å drasse inn buskas og insekter;) Og er det sant at hun kjørte loopen på Liseberg som 80-åring? Fantastisk, intet mindre!
Og du, jeg gleder meg til å komme på besøk når du er nitti år og viser frem kunstene dine med hoppetauet;) Håper virkelig du slekter på Kaspara her!
Ha en fortreffelig fredag, husk å NYT:)
Stor helgeklem fra Marthe
http://thinktank.blogg.no
pillepalle
5 juni 2009 16:31
Kjære beste Kaspara!
For en rørende og sjarmerende kjærlighetserklæring! For et kjempekoselig minnesmerke du setter opp for farmoren din!
Må innrømme at det var helt riktig å overta dette navn Kaspara fra farmoren din! Synes, skoene hennes er IKKE for store for deg. Du er også like spennende, flink, kreativ som den første, den eldre Kaspara. Joda, du er ikke sååå flink på ski, hihi, men denne resten stemmer jo faktisk!
Nå har jeg fått dette Kamille bladet fra den snille Minmill. Det var gøy å lese om Regnbuebloggeren! Jeg kjennte på flere ting, typiske Kaspara-ting :), men likevel, det var ganske spennende å finne ut av nye gjenstander og perspektiver.
Her er det fortsatt travelt og litt anstrengende, håper alt ordner seg snart. Mannen min skal ha en jobbuke i Roma og Turino og skal reise på søndag. I den siste juni-uke skal jobber han 3 dager i Madrid.
Nå er det fredag igjen, hurra. Helgen skal bli preget av fotball og skoleplikter. Det er forresten et dårlig vær hos oss, sommeren la vente på seg igjen. Sitter her og fryser, så måtte jeg ta på både genser og jakke. Drikker også te og spiser Gjende kjeks, hm!
Foreldrene mine skla reise til Hemsedal på onsdag og fører med seg en veldig, veldig lang bestillingsliste med bla. fine norske matvarer :)
Ha en fin helg og kos deg mye! Klem fra Pillepalle
http://www.pillepalles-verden.blogspot.com
Nøtteskrika
5 juni 2009 19:51
God kveld Kaspara!
Den er så fin - historien om farmoren din. Du har jo fortalt meg litt om den fargerike damen, derfor veldig morsomt å lese om henne i mer utfyllende tekst. Den himmelsengen - har du bilde av den? Det hadde vært morsomt om du hadde blogget!
Jeg ble aldri kjent med min farmor eller farfar. De var født på slutten av 1800-tallet og døde en gang første halvdel av 1900-tallet. Så jeg må innrømme at jeg virkelig har savnet - og kanskje vært litt misunnelig - på alle venner som har hatt besteforeldre i live og lært dem å kjenne. Men men, det får bli med savnet og de få sort-hvitt-fotografiene jeg har av dem.
Jeg har nettopp - for en time siden - reddet to artige 50-talls lamper fra naboens tilhenger. Hun hadde ryddet opp på hytta og der var det mye hun skulle kaste! Heldigvis hadde hun ikke kjørt avgårde til "dynga" med "rasket" - så da jeg spaserte forbi med "lille figur" i vognen, fikk jeg jo øye på de morsomme lampene. Å, nå skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde bloggside, for da kunne jeg ha vist hele verden disse to morsomme vegglampene med lyst trekk, kantet med oransje, smalt pompongbånd. Det var ikke mye design over lampene, men de er artige og oser 50-talls-tidsånd. Nå har det seg sånn at jeg har nok lamper - ser lyset så det holder kan du si he he! Men jeg orket ikke å se at disse morsomme lampene bli kastet. De måtte reddes!
Vel, må fatte meg i kortet nå, lille figur ligger i rommet ved siden av og vræler - han vil ikke bli lagt for kvelden. Jeg får gå inn å synge; "Den fyrste song eg høyra fekk, var mor si song ved vogga, dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunne gråten stogga". Han liker sangen og mor hans liker den enda bedre!
Ha en fin kveld med gutta dine Kaspara.
Du, den fulgeplansjen, bilde nr. to var bare utrolig flott! Den skulle jeg gjerne ha hatt - i yttergangen! Så det første folk så når de kom til mitt hjem er fulger og nebb - og her bor det ei, he he!
Klem fra Nøtteskrika - med hes kvitter - riktignok bare i disse pollen dager!
solsikke
5 juni 2009 20:47
Ah, jeg kjenner at jeg skulle ønske jeg hadde kjent farmoren din, for hun hører virkelig ut som ei grepa dame! Jeg blir så godt humør når jeg hører om mennesker som lever livet til det fulle og ikke bryr seg om de er 8 eller 80! Hadde hun fortsatt levd så hadde hun nok blogget selv tenker jeg, men da er det jo veldig treffende at du bruker navnet hennes, for du har nok arvet de kreative genene etter henne vil jeg tro!
http://solsikke79.blogspot.com
christine
5 juni 2009 22:55
for en utrolig herlig historie om den ekte kaspara :D jeg ser henne for meg der hun sitter og vipper med bena! høres ut som hun har vært en fantastisk bra dame!
http://gunhipswollenlip.blogspot.com
kaspara
6 juni 2009 00:05
Kjære Nøtteskrika!
Tusen takk for din milelange kommentar! Føler jeg er fullt oppdatert på Nøtteskrika om dagen! Dessvere har jeg ikke bilde av den flotte himmelsengen. Tror den havnet på sørlandet hos min preste-kusine.
Container-lampene er jeg virkelig spent på ! Husk at jeg har tilbydt deg å være gjesteblogger hos meg noen dager da!!!
Det er bare å skrike ut når du finner tiden inne.
Jeg skal få skrevet en mail til deg i løpet av morgendagen blant annet med de adressene du vet. Jeg må sjekke noen ulike nettadresser jeg har først for husker ikke eksakt i hvilke nettbutikker jeg har sett bolster, men jeg vet jeg har sett det flere steder bare.
Her har far i huset guttefest i utestua, og jeg har "rømt" opp på arbeidsrommet hvor jeg blogger og syr på lappetepper i flertall. Jeg blir alldeles oppgitt over meg selv, tror du ikke jeg begynte på det fjerde lappeteppet nå i kveld?! Tenk om jeg kunne vært litt mer disiplinert og sluttførte ting før jeg jumpet videre til andre ting.
Ha en herlig helg! Fint intervju med din kjære husbond i avisa forøvrig!
Klemmer fra kaspara
http://kasparasregnbue.bloggagratis.se
Portofritt
6 juni 2009 10:54
Fantastisk fortelling om din farmor, Kaspara. Du skriver veldig bra. Flott å slekte på henne! Jeg er ikke i tvil om at du har arvet mange av hennes trekk - rent bortsett fra at man ikke blir møkkete på strømpene hos deg;) (hos meg, derimot...;)
PS- Jeg leser også Nøtteskrikas kommentarer, og blir litt oppdatert om tilværelsen i "fuglereiret" eller bor Nøtteskriker i "fuglekasser"? Høres ut som spennende lamper. GOD HELG TIL DERE BEGGE.
http://portofritt.blogspot.com
Mina
6 juni 2009 12:06
Hei Kaspara!
Nå er det lenge siden jeg har vært på bloggrunde! Så mange fine innlegg og bilder du har lagt ut siden sist! Og jeg ble helt fasinert over den koselige historien om farmoren din. For en herlig dame!! Og flott skrevet. Kaspara en et nydelig navn, synes jeg:)
Her går dagene til nedpakking og vasking av huset, med overtagelse den 15. juni.. Skal bli deilig når det er ferdig! Da skal jeg nyyte tilværelsen:) Jeg driver og pusler litt innimellom da, så jeg har sydd ferdig en kjole, og holder på med et retro lappeskjerf som har ligget altfor lenge uten å bli sydd sammen. Har du vært på loppemarked på Solvang idag?:) Jeg jobber idag, så fikk ikke vært der, men hørte at det ikke hadde vært så veldig bra.. Men det hadde visst vært en haug med lampeskjermer der! Så det må jo ha vært et eldorado for deg!:)
Ønsker deg en fortsatt flott helg, og krysser fingrene for litt varmere luft!:)
Klem fra Mina:)
http://www.minasparadis.blogspot.com
Lycke
6 juni 2009 12:09
Vilken fin historia om din farmor Kaspara..hon ler säkert stort i himlen där hon sitter..så härligt med sådana minnen och hur människorna på så sätt lever kvar sedan de gått bort..!
Det ligger ju alltid mycket associationer i namnen runtikring oss, och det är så viktigt att det känns rätt med tex barnens namn synes det mig..dotra min fick nästan namn efter min mormor, som hette Tekla...men när hon kom kände man ju att det inte var en Tekla..kanske om det blir en till..
Ååå vad tokigt att blåsten kom till er då, hihi, ska försöka att rikta den åt annat håll nästa gång, hehe..
Här Är kallt, huurrv idag, bara 9 grader, och för en stund sedan haglade det, så det blir nog innepyssel för hela slanten här...önskar sååå finvädret tillbaka, när jag är som en vindflöjel efter vädrets krafter...
Önskar dig en god lördag..
Lördagskramar Lycke
http://till-vidas-ara.bloggagratis.se
Dilldall-Nina
6 juni 2009 15:04
Det var en interessant og fin fortelling om farmora di, mini-Kaspara. Sånne innlegg liker jeg så godt. Må ha vært en kul dame å ha i sine omgivelser. Jeg er nok skrudd sammen som deg - loopen er noe man ikke setter seg i - uansett alder ;). Mormora mi jobbet også som sydame - fra sin egen stue. Det var på hennes maskin jeg begynte å få lov til å sy på matpapir når jeg var 5 - 6 år. Før det hadde jeg sittet under bordet og gasset med pedalen. Hun sier det et et under at hun ikke fikk nåla i fingeren. Jeg har så lyst til å bli bestemor sjøl allerede jeg at jeg har sagt til Tob at det er helt ok om han gjør en jente gravid når han er 17 - haha. Det er litt tull da.
God helg videre, kjære Kaspara.
http://dilldallsaant.blogspot.com
Mama Brown
6 juni 2009 18:15
hei
jeg forstår ikke hva som har skjedd, men skriften på siden din er blitt så liten at jeg ikke kan lese den. takk for link til nettbutikken vår, så det på statistikken. skriver med venstre hånd pga senebetennelse i høyre håndledd.kjiiiipt
klem
http://barnigjen.blogspot.com
Jeg klarer ikke helt slippe taket i Bloggagratis/Bloggplatsen og håper at ting skal kunne ordnes. Ikke klarer jeg helt slippe
taket i bloggingen heller. Det er en morsom avkobling.
Jeg vil prøve med mer mail-skriving til bloggportalen, og sam...
Ved siden av mitt favoritt-interiørblad danske "Boligliv", kjøper jeg også ofte danske "Boligmagasinet".
Danskene kan det de! I dag satt jeg og bladde i nettopp "Boligmagasinet", og noen bilder dvelte blikket mitt litt lengre ved enn andre. Nå vil ...