Med det fantastiske været det er på disse breddegrader om dagene, har det blitt lite tid til blogging. Sol og hageliv har fristet umåtelig.

Vi har fått raket litt i hagen de siste dagene, for vi var litt bedagelige i høst, hvilket staffer seg nå. I dag har vi spist måltidene ute, og det er noe hele familien setter pris på. Ingenting er som å sitte med kaffekoppen i frisk morgenluft, høre fuglekvitter og se solen titte fram.
Persilja ville så gjerne at jeg skulle vise flere bilder fra utestua, og her kommer et par. Denne utestua stod her, da vi kjøpte huset for ca. 8 år siden. Da vi overtok nøklene til huset i oktober, sa den søte damen som hadde bodd i huset i 22 år, " Når våren kommer og rhodedendroen blomstrer, og du sitter her i utestua, kommer du til å få tårer i øynene, for det er så fint."

Ja, jeg er veldig glad i huset og jeg er veldig glad i denne utestua vår. Mange ganger har jeg måttet klype meg selv i armen, for å forstå at jeg bor her i huset jeg er så forelsket i og hagen som jeg synes er så nydelig.

To hus unna ligger barndomshjemmet mitt, og det kan jeg blunke til å passe på herfra. Lydene er lydene jeg hørte som barn. Først og fremst lyden av tyrkiske duer, den husker jeg veldig godt.

Her kommer to bilder fra utestue-området samt et bilde som er fra skyggeplassen utenfor boden. Her er det delig å sitte og kjøle seg ned litt på ekstra varme sommerdager.

Ha en fin fredagskveld og natt!