Så var vi hjemme igjen etter fine dager på Fagerfjell. Heldigvis kjørte jeg ikke på bestemødre, biler og førstegangs-skigåere. Man kan nemlig aldri vite med Kasparas motoriske problemer i skiløypa. Minstemann ble riktignok kjørt på to ganger av sin mamma...... men han tok det som en MANN!

Solen uteble, men temperaturen var fin, og det var behagelig vindstille.

Løypene lå der flott oppkjørt ,og det var bare å kaste seg i det.
Vi gikk hver dag rundt et stort vann jeg ikke helt har fått med meg navnet på. Midtveis var det enkel rasting, men rasting må til!

Rundt dette vannet var det en durabelig STOR bakke etter kasparas målestokk. Første dagen satte eldstemann utfor og tenk han sto!

Kaspara selv datt øverst i bakken, lamslått av den svimlende bakken.

MEN trening gjør mester, og de neste dagene suste hun utfor, og jammen klarte hun ikke å holde seg i vertikalen! Kanskje hun begynner å bli fartsgal!

Det er flotte alpinanlegg på Fagerfjell, og rett bak hyttene i kjede som vi bodde i , var det barnealpinbakke.

I den store alpinbakken ganske nær den også, kunne man også leie kjelker og suse utfor, hvilket far i huset og gutta gjorde flere dager.
Morsomt var det også at vi traff på en gutt i klassen til eldstemann og familien hans. Faren der er også en av fotballtrenerne til eldstemann.

Vi hadde en koselig kveld på hytte de leide alle sammen, og smågutta var i perlehumør.
Så ble det baking på hytta også. Jeg hadde tatt med mange gjærpakker, og det ble tryllet fram boller, snurringser og ferske rundstykker med revet ost på toppen. Ekstra godt smaker alt mulig på tur!

Ellers ble det en del omganger med vri-åtter og hatt over hatt.

Jeg fikk heklet videre på lappeteppet med mye hvitt. Etter hvert raket jeg opp for hvitt, og på hjemveien klarte vi å spore opp en Europris-butikk så jeg kom hjem med stort lass av nytt garn.

Nå har jeg montert de lappene jeg til nå har, og knipset bilde, men det skal jo bli noe større.

På hjemveien så vi forøvrig to elger. En av disse sto så fint i veikanten og ville gå over veien, da vi kom kjørende. En observant far i huset oppdaget skogens konge (vel, den her var ikke så stor)  og stoppet opp. Så så vi bare bakbeina til far i huset. Han hadde grepet foto-apparatet og sprang ut for å knipse bilder. Det var da han oppdaget at det var to av dem. På nederste bilde ser dere den ene.

Nå er det deilig å være hjemme igjen. Om en har det aldri så fint borte, er det alltid nydelig å komme hjem også. Heldigvis!

Det var forøvrig veldig koselig å finne så mange hilsener og kommentarer i går kveld fra dere. Tusen takk!

Viser dere bilde av teppet jeg holder på med. Det er plassert i min gamle gyngestol arvet etter foreldrene mine som igjen hadde arvet dette møblet. Husker pappa fikk sandblåst gyngestolen. Tror den opprinnelig var svart.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å male den, men så er jeg litt nostalgisk også da. Husker den jo slik ,der den fungerte som en sprelsk hest for meg i barndommen. Hadde bundet tau til den og etter inspirasjon fra en gammel sangbok red jeg i vei i full galopp. Det endte med at gyngestolen knakk, men min nevenyttige svigerfar har reparert den for meg.

Viser nok et stuebilde, samt bilde fra Fagerfjell og hyttekjeden som vi bodde i, samt elgebilde.

Ha en nydelig kveld!!!

Det kunne merkes at mor i huset var ferdig med vikariatet i skolen i går kveld. Plutselig var det tid for annet enn planlegging av neste skoledag, og duften av hjemmebakst fylte huset igjen.

Guttene kom hjem fra fotballtrening og skitur og kunne slange seg i sofaen gumlende på varme rundstykker med smør. Herlig!

Bakte både fine rundstykker og muslirundstykker i går ettermiddag.

Anbefaler mine selvkomponerte musli-rundstykker. Jeg bruker 6 dl av en blanding med vann og melk. Så heller jeg opp i litt youghurt naturell, masse revet gulrot samt godt med musli-blanding. Tar ofte litt ekstra rosiner  i også. Har i litt salt og sammalt hvete grov og vanlig hvetemel til det blir deig. Her er det plumping som gjelder!  Pensler de med egg og hiver på mer musliblanding. Har rundstykkene  i ovnen på rundt 200-220 grader.(etter forhev og etterhev) De smaker deilig, og det er disse du ser på frokostbordet til morgen i dag. Knipset et par bilder mens jeg holdt på å dekke bordet rundt 07.15.tiden Hva kan ikke en våken blogger finne på?

Ellers har jeg som den handlekraftige dame jeg er (fnis!!!) tatt en ny utlodning på den tovede lyse veska. Da jeg ikke hørte noe på 14 dager fra vinneren, er det gjort omvalg. Jeg gikk tilbake til innlegget om utlodning og lagde lapper med navnene til de som var spesielt interessert i veska samt de som ikke hadde gjort noe bestemt valg.

Mannen min har igjen trukket lapp og ny vinner ble:

MARIA- FRK. FRYD

Grattis!!!

Jeg tar kontakt med deg, Maria. Har mailadressen din.

Ellers blir det stille her på bloggen noen dager, for vi reiser nå på Fagerfjell.

Vi er med i en hyttering som Pensjonskassa har, og var så heldige å bli trukket ut til å få første del av vinterferien. Så nå finner jeg fram varmt tøy, fritidsklær, sengetøy, god mat, bøker, spill og masse garn som skal bli med på fjellet. Ungene gleder seg stort. Spesielt eldstemann er en racer på ski og en skikkelig utegutt, men minstemann gleder seg også stort til skiturer og hyttekos. Vi voksne synes også det skal bli godt å finne roen i fjellheimen. Spennende blir det å se hvordan det går med motorikken og koordinasjonen til Kaspara.Skal rapportere for dere når vi er tilbake, om hvor mange trær, barn, gamle bestemødre samt biler jeg kjørte inn i.

Skal dere tilbringe vinterferien på Fagerfjell,  vokt dere for en utilregnelig skiløperske med lyst flagrende hår!

Ønsker dere alle sammen en herlig helg og noen flotte vinterferiedager!

Blogging kan føre til mangt. Det er utvilsomt sosialt og veldig kontaktskapende. Via bloggingen jeg har drevet med ca. 5 måneder har nye navn føyd seg til venninnebuketten min. Noen har jeg møtt og andre har jeg utvekslet lange mailer med osv. I går var det litt julaften her hjemme. I postkassa lå to herlige hilsener fra søte bloggvenninner. Det var Alvorada samt  Marthe fra bloggen Thinktank som hadde funnet på å overraske meg.

De to øverste bildene er den herlige hilsenen fra Marthe. Se på det fantastiske kortet! Ikke tvil om at denne jenta besitter "streken". Dette stilige kortet ligger det jammen meg mye arbeid bak, og blir nok stående framme her hjemme. I konvolutten lå det også en søt kylling som minstemann her hjemme var grønn av misunnelse over. Ingen i hele verden er så glad i kosedyr som han, og denne søte kyllingen sorterte nok innunder

denne  kategori. "Er den bare din, mamma?" spurte han. "Vi kan vel eie den litt sammen hele familien", svarte mamma`n da. Minstemann var såre fornøyd med svaret, og klemte litt til på den nyankomne kyllingen.

Tusen takk, Marthe for et herlig, langt kort og den søte maskotten!

Besøk søte  Marthes blogg da vel! Hun er en verbal journalist. Dessuten er hun nygravid, og jeg gleder meg til å følge graviditeten hennes.
Ikke nok med at det lå en slik koselig hilsen der i postkassa mi, det lå TO!

Andre hilsen var fra Alvorada. Her kom en nydelig gave  innpakket i rosa og med vakkert kort.(visste du at jeg har dette kortet i bilde med ramme, Alvorada?) Gjett hva som var inne i pakken? Jo, ikke ringere enn Alvoradas første ferdiggjorte heklerier!!!! Ut fra det rosa papiret dukket det opp nydelige rosa og hvite grytekluter. Tenk at hun sendte det aller første hun hadde heklet til meg!!! Veldig, veldig rørende!

Gryteklutene var til og med foret og hadde et nydelig småblomstrete stoff på baksiden. De var så flott gjort! Morsomt var det også med Alvorada-merkelappen på.

 Ser du de passer så godt til de hjemmesydde grytekluter mine også, Alvorada?  Jeg er jo så glad i rosa og oransje sammen.

 Husker godt jeg oppdaget Alvoradas blogg før jeg selv begynte å blogge. Jeg likte den umiddelbart, og tenkte at den skulle jeg gjerne linke hvis jeg selv ble en blogger. Så til et av mine første innlegg kommer verdens hyggeligste kommentar fra nettopp Alvorada. Jeg ble så kry!

Bloggverden er en herlig boble å være inni. Det er så mange positive, kreative og søte sjeler å finne der.
Tusen takk Alvorada og Marthe for gårsdagens søte overraskelse!

I blant synes jeg det er gøy å sitte og bla på tapet-nettbutikker. Noen farver og former tiltaler meg selvfølgelig mer enn andre. Jeg kan godt sitte lenge å beundre en tapet jeg vet aldri kommer opp eller passer her hjemme.  I  hodet mitt lager jeg et miljø hvor denne tapeten befinner seg.

Det er kanskje ikke sannsynlig at disse tre variantene kommer opp her hjemme heller, men det er noe ved dem som gjør at jeg liker dem.

Den første er jo farver som alltid roper på meg. Den andre, den guloransje  gjør meg glad på et vis. Har tidligere nærmest avskydd gult, mens oransje har jeg vel alltid hatt et forhold til. Det har jeg brukt sammen med rosa.

I den senere tid har jeg gang på gang blitt trukket mot knallgule ting, og jeg tillegger dere medbloggere en stor del av skylden! Kan dere vennligst slutte å vise slike herlige og inspirerende bilder med knallgule innslag! Neida, jeg begynner å bli komfortabel med min  hang selv til gult. Har jo ved flere anledninger drasset hjem gule lamper fra loppis.

Blomstene på den siste tapeten synes jeg er sååå fine. Skulle ønske tapeten fantes i mange ulike farver, men jeg kan klare turkis også i mindre doser.

Nå skal jeg lese litt mer om global oppvarming  osv. Det er emne  på 7.trinn i morgen. Samtidig skal jeg tenke gjennom hvordan gjøre to samfunnsfagstimer så spenstige  som overhode mulig.  Visste du forresten at 15 grader er gjennomsnitts-temperaturen her på jorda?

Ha en temperert aften!

Snøen daler rolig utenfor vinduet mitt. Jeg slutter tidlig på tirsdag og benytter sjansen til å blogge litt før jeg henter gutta boys. Nå har de flere ganger på rad ønsket å være lengere på SFO, så i dag skal jeg ikke skuffe dem. De koser seg sikkert med aking i bakken i skolegården eller lager fine smykker inne eller tegner rundt et langbord.

Eldstemann har lagt veven sin fram, for han ville kose seg med veving i ettermiddag. Jeg har også lovet han å lære han strikking, så vi får se hva som frister mest. Det er koselig at de er så glade i å lage ting med hendene.

Her i Blogglandia vet vi jo hvilken ekstase og glede nettopp slike sysler gir.

Viser to stuebilder og et bilde av en tapet vi har en rull av her hjemme. Synes den er vakker og har litt japansk over seg. Kanskje finner vi en vegg vi kan bruke denne tapeten på her i huset. Jeg er sååå fascinert av tapeter, men har gjort en del bomkjøp her. Denne tapeten liker jeg svært godt, men har liksom ikke helt funnet den optimale plassen for den.

Ha en lystig  dag med snøballkast og engler i snøen!

Vikariatet mitt går mot slutten, og det blir igjen mer tid og rom for strikking, hekling og sying. Så var det alle disse loppefunnene jeg viste dere da som skal males. To vegger skal  også sannsynligvis tapetseres.

Har begynt på et nytt lappeteppe med mye hvitt. Ble SÅ inspirert av Alvoradas søster, som hadde heklet et nydelig pledd med mye hvitt sammen med friske farver. Søsteren har startet bloggen Nr.21 nylig, vel verdt et besøk den og.

Mitt teppe kan ikke sammenlignes med det mer avanserte på denne bloggen, men det er fint å bli inspirert og boble over av lyst til å gjøre noe litt lignende. Briggs lekehus har også et flott teppe med mye hvitt og pangfarver på bloggen sin nå.

Far i huset liker dette siste teppet best. Han har flere ganger kommentert at det er det fineste jeg har heklet hittil utfra hans smak.

Kjenner også at jeg begynner å få lyst til å sy glade sommernett igjen.

Nettet på bilde 2 sydde jeg i fjor  og brukte det masse sist sommer.

Driver og legger stoffer og hekla lapper sammen og fabler om hvordan nye nett kan bli. De to nederste bildene er et slikt tankespinn.

Vel, lite minner om vårlige dager her i disse dager. Hvitt og vakkert passer vel best. Ha en bedagelig mandagskveld!

Grattis med morsdagen! Noen husker kanskje at jeg vokste opp i et hjem, hvor man feiret alt som feires kunne. Morsdag var intet unntak. Da var det utkledning, flagg, 17-maifløyter, synging, gaver på senga, selskap osv.

Klokka halv åtte til morgen i dag kom tre flotte gutter syngende "gratulerer med da`n, gratulerer med da`n". Så var det iskald mosell på senga og koselige kort og pakker til en mor som brått ble våken.

Guttene hadde skrevet kort helt på egenhånd. Minstemann hadde bare fått hjelp til ordet "hva" for det trodde han det var noe rart med. Det er så morsomt å få deres egne ord! Eldstemann skrev at mamma var litt rar noen ganger også, men at  det var morsomt.

Smågutta hadde laget fine armbånd på SFO av helikopterperler, som  passet perfekt rundt håndleddet mitt.Jeg skal ha de på meg på jobb  i morgen.

Så fikk jeg den vakre boka "Hekleglede", som det er en nytelse å bla i. Vet mange i Blogglandia har denne boka, men tar alikevel med noen favorittbilder fra boka for de som ikke er så heldige å eie den.

Far i huset ville også være med på gavefronten og hadde på egenhånd kjøpt en fin sort, feminin og nett boblekåpe til kneet med belte fra Vero Moda.

Jeg hadde sikkert aldri funnet på å prøve den selv, men så passet den perfekt og jeg trivdes veldig godt i den. Flinke og snille far i huset!

På dagen i dag har ungene og faren vært på fotballcup. Det var eldstemann som skulle i ilden. Han kom stolt hjem med sin andre statuett.

I mens planla jeg morgendagens skoledag og stelte i stand middag til gutta kom hjem fra cup og med bestemor på lasset. Vi spiste god middag, og så måtte far i huset ta en tur på jobb, mens bestemor, gutter og jeg spilte kort, drakk kaffe og så på film.

Nå skal jeg finne fram litt saker vi kjøpte av indianere ved Orinoco-floden i Venezuela for mange år siden, passer til temaet i samfunnsfag i 7.klasse i morgen. Faktisk ble vi stoppet på flyplassen i Venezuela da vi skulle hjem og dratt med inn i et rom, fordi vi bar på våpen. Der kom vi fornøyde og blide med hver vår pil og bue. Tenkte ikke på at dette sorterte under våpen. Litt morsom tanke; Kaspara og kaspara-mann berserk med pil og bue i lufta over Atlanter`n!

Ha en våpenfri og fredfull kveld!

Først og fremst ønsker jeg å blogge om interiør og lageglede. Det er nok dette denne bloggen i hvertfall i 95 % av tilfellene vil inneholde. I blant ønsker jeg å gi leserne en liten flik til fra livet mitt. I dag hadde jeg tenkt til å dele med dere hvordan vi til slutt ble en familie på fire.
Jeg giftet meg ung, faktisk som 23-åring. Vi hadde ingen som helst planer om å prøve å forøke oss på det tidspunktet. Vi elsket å reise,gå ut å danse,  ha anledning til å være impulsive osv. Årene gikk. Jeg ble ferdig utdannet, jobbet mange år og fremdeles var tanken på barn fjern, faktisk så fjern at jeg lurte på om den noen gang ville komme. I mellomtiden fikk vennene våres barn og startet et litt annet liv enn vårt. Mange undret seg over at det ikke kom noe småtroll i heimen vår.

Da jeg var passert 31 år, tenkte vi at vi kunne jo kanskje se om det dukket opp noen små mennesker i livet vårt. Vi hadde fremdeles ikke 100 % lyst på barn, kanskje 50%. En del ville, en annen del var såre fornøyd slik vi hadde det. Det dukket IKKE opp noen mini-Kaspara`er eller mini Kasparamann, og årene gikk. Det var ikke trist, leit eller sårt. Alle har noe tenkte vi; vi klarer ikke få barn.Vi kan ha et fint liv for det. Vi kom ikke til å foreta oss noe mer; adopsjon, prøverør osv.
Så reiste vi på sommerferie i 14 dager til Beijing i Kina år 2000.

Vi klarte oss på egenhånd, ville ikke være  med i en turist-stim, men prøve å oppleve noe genuint og treffe kinesere og prate med. Bare en tur meldte vi oss på; turen til den Kinesiske mur. Det var et stykke dit med buss, så her var det greit med noe organisert.
På veien stoppet vi ved Ming-gravene for lunsj. Da fortalte den kinesiske guiden henrykt at han hadde en overraskelse. Vi skulle få et foredrag om det Østen er så opptatt av ; balanse i kroppen, Yin og Yang. Alle skulle få gratis konsultasjon for å se hvordan det sto til med en selv.

Litt slukøret gikk forsamlingen inn i et varmt klasserom. Alle lengtet nok etter å komme til Muren, selv om emnet var spennende nok. Fire menn i hvite frakker i 60-åra kom så inn og bukket dypt. De hadde med unge søte oversettere. Kanskje var "hvitjakkene " homopater av profesjon, vet ikke helt.

Da forelesningen var over startet konsultasjonen. De gispet over mannen min; fantastisk!!!! Han var i komplett balanse, også i hans alder! Jeg var ganske sikker på at de ville si det samme om meg. Hadde alltid hatt så kjempemasse energi. Det lovet vel bra? Å, nei! De korset og akket seg.

Av de fjorten punktene i kroppen de tok utgangspunkt i ,var jeg i total ubalanse på to av dem.  Konsultasjonen gikk ut på å se på øynene, tungen og håndleddet. (pulsen)

Jeg trang definitivt kinesiske urtepiller var konklusjonen. Spesielt var jeg i hormonell ubalanse. Da burde det jo begynt å ringe en klokke med tanke på barnløsheten vår, men egentlig streifet det meg ikke der og da. Jeg var mest opptatt av en stor pigmentflekk jeg hadde på det ene kinnet. Dette var hormonelt  sa de blide kineserne. Jeg regnet med at jeg hadde fått pigmentflekken på grunn av overdreven soling i tjueåra. Vi hadde solarium, og jeg elsket å ligge under det. Vel, det ble sagt at etter to måneders bruk med urtepiller ville jeg være i komplett balanse. Jeg vandret til bussen med en bærepose med kinesiske urtepiller til 1500 kroner.
Da vi kom hjem begynte jeg å spise 40 urtepiller hver dag. Det skulle være 10 før frokost drukket med kokt vann. 10 etter frokost med vanlig vann fra springen. Samme prosedyre var det til middag. Urtepillene så ut som pepperkuler og innholdsfortegnelsen var på kinesisk. Dette kunne være humbug fra ende til annen.

Etter to måneder "gadd "jeg ikke lenger koke vann og holde på videre. Jeg skulle forøvrig nå være i komplett balanse ,og ja pigmentflekken var borte. I mellomtiden hadde vi også kjøpt huset vi nå bor i. Noen stusset på at det var et litt stort hus til oss to menneskene.

Umiddelbart etter å ha sluttet med pillene og under innflyttingen i det nye huset; skjønte vi at noe var i gjerde....... Kaspara var gravid etter å ha prøvd å bli det i 5 år uten at noe skjedde. Vi var rimelig i sjokk!!

Lenge holdt vi hemmeligheten for oss selv. På selveste julaften fikk familiene våres greie på det. Vi hadde fått noen  fine likørglass av svigermor og svigerfar og ved siden av disse lå det et par miniatyrflasker med Tia Maria. "Vi får teste glassene,min kjære", sa mannen min og åpnet en av miniatyrflaskene. Akkurat da var det helt stille i den Kasparske familie  som aldri pleier å være stille (mannen mins familie kan være det)

Jeg kunne ikke dy meg men svarte høyt:" Ikke gi meg så mye da, husk at jeg  er gravid". Hvilke scener som utspant seg! Moren min, svigermor og et tantebarn begynt å gråte, et annet tantebarn mistet glasset hun hadde i handa i gulvet, faren min sa gang på gang; " dette var den beste julegaven jeg kunne få". Bare synd det hele ikke ble filmet.......

Så på sommeren kom eldstemann til verden, med  masse kullsort hår og så mørke øyne at de så brune ut. Hverken mannen min eller jeg er brunøyde, og jeg måtte flere ganger gå ut i dagslyset for å vise for mine venninner at disse øynene var mørke, mørke blå. Dessverre fikk aldri faren min oppleve vår første barn. Han døde brått bare dager før fødselen og over terminen.

Selvfølgelig var det trist at disse to mennene i mitt liv var så nære på å treffe hverandre, men aldri fikk oppleve det.

Jeg velger å glede meg over at pappa VISTE at vi skulle bli en ordentlig famile, og han viste at det skulle bli en gutt. Han hadde fulgt hele graviditeten og han kjente også til hva barnet skulle hete.

Det litt herlige var at den lille babyen med så masse mørkt hår lignet pappa så veldig det første året. jeg hadde mistet en jeg var glad i, men fått en ny å bli glad i som lignet!

Det var morsomt å få barn i huset og noe vi aldri helt kunne fatte på forhånd hvordan ville bli. Så skjer det....... da lillegutt er 5 måneder er jeg på ny gravid! jeg tror knapt vi fattet hva som skjedde.

I løpet av fjorten måneder fikk vi to nydelige gutter ,og plutselig var vi en familie på fire. I blant må vi fremdeles klype oss selv i armen for å skjønne at det virkelig er sant; at vi er foreldre til disse to karene som byggger snømann i hagen eller sparker fotball sammen på gressplenen.
Vi har vært så utrolig heldige, og selv er vi overbevist om at uten Kinaturen sommeren 2000 ville vi fremdeles vært to.

Når gutta blir litt større har vi tenkt til å ta dem med til Kina og den Kinesiske mur. Det hører jo med til historien at de ikke klarer å få i seg poteter men elsker ris med masse soyasaus.

Ha en nydelig lørdagskveld med eller uten urtepiller!