Jeg er like heklegal, selv om jeg ble så inspirert av det fantastiske retro-lappeteppet fra Lutterlagkage. Det er bare det at jeg starter opp mange prosjekter på en gang og vingler fra det ene til det andre. Litt sying, litt hekling på bomullslappe-teppet, litt hekling på ull-lappeteppet, litt hekling på skjerf 1, litt hekling på skjerf 2. Jeg er visst slik på flere felt i livet. Har gjerne to-tre bøker på gang også. Må alltid ha en historiebok på nattbordet, en roman og gjerne en biografi. Så hopper jeg mellom bøkene etter det som frister mest denne dagen.

Ganske forvirrende og rotete vil sikkert mange si, men nå har jeg i hvertfall fått ferdig et av skjerfene i oldemorruter. Persilja, litt påvirket ble jeg nok av det flotte Rice-skjerfet du viste! Det ble ganske rosa dette også.

Oldemorruter går som en lek nå. Hekler hvis jeg ser på et tv-program, putter det i veska når jeg går bort ofte, hekler mens risen koker osv.

Fikk et velment råd om å være litt forsiktig, så jeg ikke får senebetennelse, og det rådet trang jeg! Jeg tar jo helt av, når jeg finner nye lidenskaper og klarer knapt legge ting fra meg. Men jeg har det gode rådet i bakhodet, og har lagt hekletøyet litt til side når jeg har merket oldemorrutene i fingrene.

Hekling går virkelig som en farsott i Blogglandia. Herlig, synes jeg!

Føler hekling har vært "nede" og undervurdert i mange år. På skolen har jeg vel knapt møtt en elev noen gang som kunnet hekle litt fra før av, mens strikking er det ofte noen som har lært litt hjemmefra. Smågutta elsker oldemorrutene mamma`n hekler. Minstemann lurte om han kunne få en.

"Hva skal du med den da?" spurte jeg. "Kose med den, og la de minste kosedyra mine ligge på den," var svaret. Han så så bedende ut, at det ble en lapp mindre på lappeteppet der og da.

Ha en glad dag!