Nå har jeg gjort det igjen! Jeg snakker selvfølgelig om bloggtreff. I dag har søte Portofritt vært på lunsj hos meg. I flere timer la vi stress og juleforberedelser på hylla, skravlet og spiste mat. Det var SÅ koselig. Forøvrig har jeg ikke med det sedvanlige bakfrabildet, fordi min eminente fotograf (les:mannen min) var på jobb.

Faktisk hadde vi hilst på hverandre så vidt to ganger tidligere. Det var da jeg sto på julemarked ,og Portofritt kom innom begge dagene.

Vi har fnist mye av vårt første treff. Min bloggvenninne kom bort til meg og hvisket "Portofritt", mens jeg hvisket "Kaspara". Vi følte oss nesten som medlemmer av en undergrunnsbevegelse med mystiske dekknavn. Fremdeles må jeg le, når jeg tenker på det. Utrolig det med bloggingen; man treffer jo så mange nye og koselige mennesker hele tiden. Hvem vet, kanskje noen blir livslange vennskap. Ganske fascinerende å tenke på i grunnen.....

Portofritt er en ordmesterinne og liker å leke seg med språket. Det er vel verdt å besøke bloggen hennes. Da hun kom, hadde hun med seg en nydelig pakke til meg. Det var en gammel brodert duk i de skjønneste farver. Jeg vet jeg kommer til å bruke den mye. Jeg har tatt med bilde av den her.

Ellers går juleforberedelsene litt i 2.gir Har begynt på mine søvndyssende allergimedisiner for å forberede inntak av juletre i huset. Den første uka med disse medisinene blir jeg ganske døsig og slettes ikke en sprellpropell som rekker det meste. Nå står det en deig til klejner (tror det er en dansk julekakespesialitet) i kjøleskapet. Mannen min vet det ikke , men jeg ser for meg at han kjevler ut deigen og deler i firkanter senere i kveld. Så kan jeg komme sterkere tilbake med den syrlige melispynten. Dette er nemlig syrlige kaker med sitronsmak, og som den reven jeg er etter sure ting er dette en favoritt hos meg.

Legger også ved et bilde fra pepperkakebaking. Da var det stearinlys og gløgg på kjøkkenet og masse julemusikk. Ungene var i storform.

Gløggkoppene er gamle ferieminner. Vi kjøpte slike til 12 personer på en bilferie nedover i Europa i 1989. Disse handlet vi i Ungarn. Da hadde vi først vært og banket litt på Berlinmuren og kjøpt små stykker av den, for det var sommeren etter Berlinmurens fall.

Ellers er det et par bilder fra lillestua.

Nå skal jeg pent spørre om mannen min vil bake ut klejner. Jeg kan faktisk ikke fordra å kjevle. Jeg skal heller pusle litt rundt han med en varm gløggkopp og slikt.

Ha en fin desemberkveld med senkede skuldre!